Rita Marhaug – Konsekvensutredning

Utstillingen åpnes av Kjetil Berge og Rita er tilstede på åpningen.

Rita Marhaug (1965) har hatt stor utstillingsaktivitet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hennes arbeid spenner fra tradisjonelle uttrykk som tegning og grafikk til installasjoner og performance. Denne gangen vender hun tilbake til tresnittet og collagen. Rita Marhaug avsluttet sitt professorat i grafikk ved Kunst og designhøgskolen i Bergen august -13 og er nå freelancekunstner med atelier i C. Sundtsgate 55 i Bergen. I 2009 kjøpte hun hus på Vestvågøy sammen med ektefelle Odin Vigestad.

Om utstillingens elementer

ALLEGORI OVER NORDLAND VI er en syklus på syv tresnitt i formatet 58 x 88 cm. Motivene viser mennesker og dyrefigurer i samhandling av ambivalent karakter. De er alle velkjente skapninger fra vårt nærmiljø, mange av dem allmenne symboler og såkalte «tricksterfigurer». En trickster kan være et menneskeliknende dyr som gjør lureri eller triks eller på annen måte fornærmer eller unnlater å adlyde anerkjente regler og normer for oppførsel. Reven, oteren og haren er alle typiske eksempler fra eventyr og folketro.

Gruppen av collager har fått tittelen KONSEKVENSUTREDNING, og er en resampling av tresnittene. Trykkene har fått en uhøytidelig behandling og tilføring av nye materialer og innramminger.

Utstillingens tredje element er en vegginstallasjon i spraylakkert akrylspeilglass.

Kunst i motbakke

Kunst i motbakke er vår private samling av kunst og objekter som inngår som en egen del i lokalene til Lille Kabelvåg. Samlingen har kontinuerlig blitt utvidet og bearbeidet etter at den åpnet i 2013.

I am a rock, I am an island

De to unge kunstnerne Charlotte Rostad og Simen Engen Larsen vender tilbake til Lofoten for å vise utstillingen ”I’m a rock – I’m  an island” i Galleri Lille Kabelvåg. De har begge vokst opp i Kabelvåg og studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim.

Charlotte jobber med fiktive portretter i malerier som stort sett holder seg på lerretet. Bruddstykker av historier og karakterer med tomme flater mellom seg.

Simen på sin side jobber i hovedsak med video som sitt verktøy for å registrere omgivelsene sine. Deler av informasjon som hentes ut fra egne eller andres materiale blir satt sammen. Det som skapes er mer dekonstruksjoner enn konstruksjoner.

” Det vi har til felles er at vi begge er født på en øy. Men ingen kan være en øy.  Så om ikke sted har vi funnet en delt fasinasjon for tid. Oftest er det tid som gir nye øyne. Det avdekkes selv om vi står nokså stille. Portrettene og øyeblikkene i bildet henger sammen kun på uforklarlige måter, likevel har de samme uforklarlige selvfølgelighet over seg. De passerende bildene i en video gir på samme måte ikke hovedsakelig nye bilder, men avdekker nye måter å se det bakenforliggende som hele tiden skimtes.

Det andre bakenforliggende er at vi vokser opp på den samme øya; i en analog verden, en vinyl spiller klart og tydelig –’the sound of silence’ og i et neste paradoks synger Simon og Garfunkel ut i stua: I am a rock, I am an island ”